Det spiller ingen rolle hvor mange lærere enn har per elev så lenge denne er sulten eller har spist for dårlig! Det kan jamføres med følgende bilde- scenario: Du (Norge) har verdens beste bensindrevne racerbil (eleven) som skal kjøre på verdens beste bane (norsk skole). Heller du T-sprit på tanken(dårlig og uriktig mat) så kjører den ikke(eleven)! Den blir stående (orker ikke).

Det personlige ansvar for mat i skolen forsvant med kvinners inntog i arbeidslivet. Før den tid var matpakken et helt strålende mellommåltid før mor hadde ferdig middag (laget fra bunn av vel å merke) etter skoletid, ved 13-14 – tiden på dagen.  Nå arbeider som regel begge foreldre og barn og unge befinner seg på skolen opp til ti timer per dag i hverdagen.  Middag serveres ved 17-18 tiden, og vi har aldri kjøpt så mye hel og halvfabrikata av matvarer som vi gjør i dag. Det skal gå fort.

 ALLE foreldre i Norge klarer ikke å lage matpakker som frister nok og er det beste for sine egne barn.  For å underbygge denne påstanden skal jeg her gi noen eksempler på hvorfor:

• I Norge spises det mest frossen ferdigpizza i hele verden i forhold til innbyggerantall
• Det drikkes mest brus i Europa
• Barn og unge i Norge ligger på bunnplass når det kommer til inntak av frukt og grønnsaker i Europa.
• Det spises alt for lite fisk blant barn og unge i Norge, jamfør resten av Europa
• Matpakken inneholder alt for lite av den energi et barn/ ungdom skal ha i seg utefra de retningslinjene norske myndigheter har laget og generelt har barna MINDRE mat med seg enn disse. (ref. Charlotte Bjørk Ingul, Lege, Anestesi- og ernæringsekspert- Schrødingers Katt NRK 17oktober 2008)
• Når matpakken skal spises er den blitt lite delikat, da den har ligget i romtemperatur opptil 7 timer (SFO).
• Det er matpakken som skaper sosialøkonomiske forskjeller ved at alle har ulik matpakke.
• Kiosker, matbutikker og bensinstasjoner ligger ofte inntil skolen og de selger ferske skoleboller, brus, godteri og pølser i bøtter og spann. Matpakken, den går i søpla.

Samtidig har vi en situasjon i helsevesenet hvor kostrelaterte livsstilssykdommer øker kraftig. Dette er og blir fremover en stor kostnad i forhold til å reparere skader som er blitt til av dårlig kosthold!

Politikere i Norge har fått med seg at fysisk aktivitet er meget viktig. Derfor er det nå innført flere timer i KØ – kroppsøving. At mat således ikke er så viktig kan vi se bare ved å gå inn på et idrettsarrangement for barn og unge eller se på utvalget av det spiselige i kiosken på klubbhuset. Her varter foreldre opp med alt av kaker, vafler, godteri, brus og pølser, og det er heller sjeldent å se noe frukt, grønnsaker eller kanskje en hjemmelaget varm suppe til salg. Toppidrettsutøvere derimot er meget bevisste på kostholdets betydning for å kunne prestere på høyest nivå.

Skolemåltid- debatten er blitt en lignelse av den en gang så debatterte V-stilen i hopp. Det var noe forferdelige greier og i Norge trodde man alvorlig at nå var det slutt på hopping. Attpåtil var det en svenske som gjorde det først. Heldigvis går utviklingen fremover og i dag elsker man hopp like mye som før.

Vi opplever nå de samme holdningene i diskusjonen om innføring av skolemåltid. En kan jo ikke endre noe som har funnets i så mange år? Men den som ikke vil endre samfunnet til det bedre, og heller ønsker å stå på kaia og prøve holde igjen trossen på cruiseskipet som legger fra kai, må få lov til det. Man må bare vite at da havner en i vannet.

Innføring av skolemåltider, betalt via skattesedelen, vil føre til store samfunnspositive konsekvenser og er en god, langsiktig og økonomisk investering.  Forebygge eller reparere.  Få bedre resultater på skolen og for den enkelte elev. Øke interessen for landbruk og fiske. Men ikke minst å utjevne de sosialøkonomiske forskjellene.  

Vi har rett og slett ikke råd å la være.

Jeg ønsker dere alle en God Lunsj!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=579900

http://www.dagbladet.no/2009/09/02/nyheter/valg_2009/valg09/politikk/innenriks/7911020/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=578249

Glemt å fylle på "tanken"

Når -”to av tre lærere mener skolemat bare er litt viktig eller ikke er viktig i det hele tatt for å bedre elevenes læringsutbytte”, er vi alvorlig ute og kjøre i den Norske skolen! Men jeg håper og tror at de svarer på den måten i undersøkelsen fordi de selv tror at de skal lage maten. Det er jo ingen tvivel at skolefrukten har blitt mye frustrasjon. Og jeg er helt enig. Lærerne skal ikke drive med mat i skolen. Det er fagfolk som skal gjøre det. Utdannede kokker/kostøkonomer som kan sette sammen et næringsriktig måltid tilpasset aldersgruppen, slik at de unge får i seg den mat de trenger. Hver dag. 

All den dokumentasjon som finnes rundt om i verden som handler om næring = læring er helt klare.

Skolemåltider forbedrer elevenes oppmerksomhet i 6 av 7 studier. Fordeler knyttet til karakterer, i all hovedsak matematikk, er også funnet i 6 av studiene (Grantham-McGregor 2005) 

 -”Det er udiskutabelt at ernæring kan spille en viktig rolle mht. i hvilken grad unge mennesker lykkes i sine (skole) prestasjoner” (Bellisle 2004)

Gjennom et ordentlig måltid midt på dagen, vil konsentrasjonen øke, elevene blir roligere og lærerne får med dèt en enklere hverdag. I tillegg forebygger man helsen for de unge lovende.  Det er heller ikke uten grunn at Finland 2008 lovfestet kvaliteten på skolematen og svenskene i våres besluttet og gjøre det samme.

Andre poltiske signaler fra Sverige er også klinkende klare: -Det är myndigheterna som har bestämt att barn och unga ska gå på skolan. Då är det myndigheternas ansvar att se till att de får den maten de ska ha, så att de orkar att koncentrera seg och lära något på skolan.

Til syvende og sist kan Høyre gjerne bruke milliarder av kroner på videreutdanning og lederkurs i den norske skolen, men det vil ikke hjelpe noenting hvis ikke de unge får den næring de trenger! Eller sagt på en annen måte – Du putter ikke T-sprit på tanken til en bil når du vet den går på blyfri -95? Da stopper den. Og da spiller det ingen rolle hvor mange filer den nye motorveien har, fordi du kommer ingen steder. Du står helt stille…

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=567979

Første servering på Hundsund Skolerestaurant

Et skoleår er gått siden Hundsund Et skoleår er gått siden Hundsund Skolerestaurant åpnet dørene. Få, ikke minst vi som var pådrivere, trodde på noen større oppsluttning når vi startet. Men vi håpet jo. Det er blitt en suksess uten like. Det er ikke kommet av seg selv, vi har i beste norske dugnadsånd klart å få til noe nytt. Mange år og mange timer var det som skulle til for å gjennomføre det vi tror er èn av fremtidens største Norske byggestein. Steinen som skal bli til et fundament og gi barn og unge i dette landet en mulighet til å forebygge sin egen helse, klare og konsentrere seg lenger på skolen og ikke minst bli interessert i god og fersk mat. Med mat som er tilberedt fra oppskrifter som fremhever norsk matkultur vil de unge også tørre og smake på noe annet enn den klinisk døde grandisen. Noe vi har fått bevist gjennom servering av varm lunsjen på Hundsund Skolerestaurant.

Norge er et av få land i Europa som ikke har noen form for tankegang at næring henger sammen med læring. Samtidig er det underlige at kunnskapsministeren går ut og sier at vi skal bli verdens beste skole… uten og ta opp spørsmålet: Hva skal barn og unge ha i seg av næring for at vi skal nå dèt målet? En skulle tro at kunnskapen om matens betydning er totalt fraværende hos de styrende. Eller er kommunikasjonen så dårlig mellom ernæringsekspertene og kunnskapsdepartementet at man ikke har informasjon?

Helse- og omsorgsdepartementet er på samme lave nivå. Der i gården skal en forebygge mer sykdom ved å tilrettelegge for at en veileder skal hjelpe den allerede syke gjennom systemet! Hvorfor ikke bruke midler på barn og unge med riktig, næringsrik og god mat slik at de ikke blir syke når de blir store? Det er jo det som er å forebygge….i min verden i alle fall. Europa har skjønt det. I sær England. Regnestykkene er klare. Kostnadene ved å “reparere” kostrelaterte livsstilsykdommer kontra å forebygge er innlysende, og hvor er det forebyggingen starter? Jo i skolematkantinen.

Matpakken har èn stor funksjon anno 2009. Den skaper sosialøkonomiske forskjeller. Ingen har lik matpakke og de med få resurser kjøper de dårligste matvarene, i mens de med resurser lager til formidable matbokser som ser lekre ut for å få poden til og spise noe. Resten kan vi jo kaste!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=567979